Har du husket å si takk og unnskyld?

Takk for at din ungdom holder ut å leve med konsekvensene av dine valg.

Vi voksne velger på vegne av svært mange velfungerende mennesker, enten de er våre egne barn, elever ved skolen vi jobber på, eller bonusbarn av ymse slag. Vi velger plass å bo, reglene i huset, vi velger skolekrets og med det følger både omgangskrets og sosiokultur. Vi velger partnere og partnerbytter, vi velger flere barn og fosterbarn og bonusbarn og attpåklatter. Vi velger leggetider og fremtidsdrømmer. Vi velger verdisyn og menneskesyn.

Vi som voksne tar simpelthen ekstremt mange valg som påvirker våre ungdommer, og jeg lurer på: Har du husket å si takk for at din ungdom holder ut alle valgene du har tatt?

Det er lett å tenke at konflikter oppstår fordi vi ser at «det beste ville være å»…. noe annet enn barn og ungdom ville valgt. At den store kampen blir mellom Livserfaring og Umodenhet. Det er naturlig å holde med Livserfaring i sånn kamp. Vår oppgave som voksne er jo å bidra til at unge mennesker vokser og utvikler seg. Men jeg tror vi er for raske til konkludere med at ungdom først og fremst er unge, ergo umodne.

Konfliktene som oppstår kan blir så vonde at ungdommer slutter å snakke, blir utagerende eller destruktive på alvorlige og uutholdelige vis. Min tanke er at konflikter oppstår når takknemligheten blir usynlig og i verste fall uteblir.

Har du glemt å si takk, er løsningen å si unnskyld. Er det lenge siden du har sagt unnskyld til din ungdom?

Unnskyld for at jeg ikke orker å høre på alle ordene dine. Unnskyld for at jeg ikke tror deg når du forteller meg noe. Unnskyld for at mine behov ofte går foran dine. Unnskyld for at jeg fant meg en ny kjærest uten å forberede deg. Unnskyld for at jeg har valgt at vi skal bo her. Unnskyld for at jeg blir sint når jeg blir redd, eller redd når jeg egentlig blir stolt. Unnskyld for at jeg glemmer å si at jeg er uendelig glad i deg! Unnskyld for at jeg ikke klarer å ta innover meg at du trenger meg. Unnskyld for at jeg glemmer at du er et menneske i vekst som lærer av det jeg sier og gjør.

Å si unnskyld er noe av det jeg tenker vi må øve aller mest på. Det er vanskelig å få øye på at en konflikt kan oppstå fordi du har glemt å si unnskyld for noe som ble sagt for fire år siden, men det er mulig å få til. Med tid og tillit.

Takk og Unnskyld – det er ikke magi, og konflikter forsvinner ikke øyeblikkelig av å slenge ut et enkelt ord. Men hvis vi våger å ærlig kjenne etter om takk og unnskyld mangler kan vi likevel skape magi. Min tanke er nemlig at i relasjoner hvor Takk og Unnskyld får en naturlig plass, oppstår trygghet, tillit og likeverd.